Det føles veldig godt å se at sola skinner inn I stua. Det som ikke er like kjekt er å se hvor skitten vinduene er.
Det er mye snø ute i hagen og den er ikke skitten men snøhvit. Det har nemlig lavet ned snø de siste dagene.
Min nye symaskin er ankommet.
Sammen med symaskinen kom det en pose med smådeler.
Det er ikke mange av dem jeg vet hva de skal brukes til.
Her må nok YouTube hjelpe meg.
Og kanskje noen som er mer teknisk anlagt enn meg.
Sist jeg kjøpte symaskin var det for å sy bleier til eldste sønn. Altså i 1970. Den maskinen tjente meg i nærmere 50 år før den gikk heden.
Jeg prøvde å kjøpe en brukt maskin, men det manglet deler til den og den måtte skrotes.
Kanskje blir jeg hektet på syprosjekter når jeg først har lært meg å bruke den.
Plutselig er en symaskin på vei hit.
Jeg har vært uten symaskin i mange år.
I ettermiddag skulle jeg vise min datter noe som burde vært reparert. Men for å gjøre det måtte jeg ha symaskin.
Egentlig hadde jeg planer om å be min svigerdatter om hjelp, men det er ikke alltid like lett. Min datter har ikke symaskin.
Jeg kjøpte min første og eneste symaskin da jeg var gravid med eldste sønn. Det er mer enn 50 år siden. Den gang fantes ikke papirbleier og det måtte syes mange tøybleier.
Opp gjennom årene brukte jeg symaskinen til å sy enkle ting som gardiner m.v.
Jeg sydde også mange forskjellige kostymer til ballettforestillinger.
Symaskinen fungerte fint til for noen år siden. Ikke så rart siden den ikke ble brukt veldig mye.
Rett etter havariet kjøpte kjøpte jeg en brukt symaskin. Det viste seg at det manglet noe viktig for symaskinen og den havnet etterhvert på Vikan (vår søppelfylling)
Nå har jeg kjøpt en enkel symaskin fra Ellos.
Min kjære har ikke troa på at den blir brukt av meg. Jeg har med andre ord noe å bevise.
Vi får se om den blir brukt eller blir stående på stas.
Det er natt og jeg jobber på kontoret.
Hun jobber på natta 3 ganger i uka.
Ettersom jeg har gulvet fullt av permer er hun veldig snart ferdig her inne, men litt hyggelig var det med besøk.
Nå venter senga inne på et veldig kaldt soverom. Jeg liker å ha det kaldt, men før jeg har fått varmet opp senga og dundyna er det vel hustri.
Min kjære sover sin skjønnhetssøvn og snart sovner nok jeg også.
Klar for nye festligheter.
Denne gangen skal jeg være gjest og ikke vertskap.
2 stk. har slått seg sammen for å feire bursdag.
Min svigerdatter og samboeren til hennes mamma.
Det føles veldig godt å slippe alle forberedelsene til festen. Jeg har tilogmed tid til å ha på lebestift og maskara. Dette er noe jeg veldig skjelden bruker. Jeg sluttet allerede i 20 års alderen med sminke til hverdags. Det tok altfor lang tid på morgenen syntes jeg. Jeg syntes også at det var urettferdig at vi damer skulle måtte sminke oss mens herrene slapp.
Jeg har levd veldig godt med den avgjørelsen.
Men altså til festbruk er det ok synes jeg.
Jeg gleder meg til i kveld.
Ny blomst i heimen
Gave til min kjære fra en av mine søstre. Hun ønsket spesielt at planten skulle stå på skrivebordet hans.
Den passer veldig godt der sammen med blidet jeg har brodert synes jeg.
Det er fryktelig kaldt ute, men her inne holder varmepumpa 23 grader gjevnt. Når det er så kaldt som nå må den jobbe litt ekstra.
Vi har ikke hatt varme i peisovnen enda denne vinteren. Litt dumt synes jeg. Jeg koser meg veldig foran en ovn med levende flammer. 
Min kjære har bursdag idag.
Bildet er tatt for 50 år siden da vi giftet oss.
Mange av dere bloggere har lært han å kjenne her på bloggen. En handyman, super kokk og en god ektemann.
Vi har selvfølgelig kranglet en del disse over 50 årene vi har vært sammen, men alltid blitt venner igjen. Nå er vi begge blitt 75 år og heldigvis er vi enda friske og raske.
Vi er stolte av hva vi har utrettet pr. nå og har ingen planer om å legge inn årene enda.
Nedenfor bilder tatt i løpet av år 2023. Hjemme, på hytta og i syden.
Jeg og mine søsken for lenge siden
Dette bildet tok vi søsken som en overraskelse til våre foreldre en gang for veldig lenge siden. Lillebror blir 60 år iår.
Det var ikke bare våre foreldre som ble overrasket. Fotografen hevet øyenbrynene da vi ankom i side fargerike kjoler.
Litt styr hadde vi med å kle vår bror i finklær uten at våre foreldre oppdaget dette.
Bildet hengte i deres stue helt til mamma døde.
Litt falmet i fargene etterhvert, men fremdeles vakkert synes jeg.
I kveld skal vi til yngste søster og feire at hun er blitt 67 år og er blitt en pensjonist i lovens forstand.
Dermed er alle vi søstre pensjonister.
Bodø domkirke idag.
En vakker men trist stund I kirken. Kreften har igjen tatt et nytt liv altfor tidlig.
Ei god venninne av meg og hennes familie må klare seg uten sin livsledsager, pappa og bestefar.
Selv tenker jeg at vi skal ha det slik vi har det nå i mange år fremover. Det tenkte sikkert min venninne også. Dessverre ble det ikke sånn for dem. Nå må de leve med minnene og leve sitt liv uten han. Jeg håper og tror at det går greitt etterhvert.
Kjære venninne. Vit at vi er mange som støtter deg videre i livet.
Nesten hele jula er pakket ned.
Juletreet var det absolutt på tide å fjerne. Det var flere dager siden det sluttet å drikke vann.
De røde gardinene og duken på spisebordet er ikke fjernet enda.
Den flotte juleblomsten jeg fikk av min søster i bursdagsgave er på sitt fineste nå.
Selve potten er vokset og det har ikke vært nødvendig å gi den vann.