Egentlig hadde jeg planer om å be min svigerdatter om hjelp, men det er ikke alltid like lett. Min datter har ikke symaskin.
Jeg kjøpte min første og eneste symaskin da jeg var gravid med eldste sønn. Det er mer enn 50 år siden. Den gang fantes ikke papirbleier og det måtte syes mange tøybleier.
Opp gjennom årene brukte jeg symaskinen til å sy enkle ting som gardiner m.v.
Jeg sydde også mange forskjellige kostymer til ballettforestillinger.
Symaskinen fungerte fint til for noen år siden. Ikke så rart siden den ikke ble brukt veldig mye.
Rett etter havariet kjøpte kjøpte jeg en brukt symaskin. Det viste seg at det manglet noe viktig for symaskinen og den havnet etterhvert på Vikan (vår søppelfylling)
Nå har jeg kjøpt en enkel symaskin fra Ellos.
Min kjære har ikke troa på at den blir brukt av meg. Jeg har med andre ord noe å bevise.
Vi får se om den blir brukt eller blir stående på stas.
Det føles veldig godt å slippe alle forberedelsene til festen. Jeg har tilogmed tid til å ha på lebestift og maskara. Dette er noe jeg veldig skjelden bruker. Jeg sluttet allerede i 20 års alderen med sminke til hverdags. Det tok altfor lang tid på morgenen syntes jeg. Jeg syntes også at det var urettferdig at vi damer skulle måtte sminke oss mens herrene slapp.
Vi har selvfølgelig kranglet en del disse over 50 årene vi har vært sammen, men alltid blitt venner igjen. Nå er vi begge blitt 75 år og heldigvis er vi enda friske og raske.
Vi er stolte av hva vi har utrettet pr. nå og har ingen planer om å legge inn årene enda.
Nedenfor bilder tatt i løpet av år 2023. Hjemme, på hytta og i syden.
Selv tenker jeg at vi skal ha det slik vi har det nå i mange år fremover. Det tenkte sikkert min venninne også. Dessverre ble det ikke sånn for dem. Nå må de leve med minnene og leve sitt liv uten han. Jeg håper og tror at det går greitt etterhvert.
Kjære venninne. Vit at vi er mange som støtter deg videre i livet.