En vakker men trist stund I kirken. Kreften har igjen tatt et nytt liv altfor tidlig.
Ei god venninne av meg og hennes familie må klare seg uten sin livsledsager, pappa og bestefar.
Selv tenker jeg at vi skal ha det slik vi har det nå i mange år fremover. Det tenkte sikkert min venninne også. Dessverre ble det ikke sånn for dem. Nå må de leve med minnene og leve sitt liv uten han. Jeg håper og tror at det går greitt etterhvert.
Kjære venninne. Vit at vi er mange som støtter deg videre i livet.
2 kommentarer
Ser ut til å være en vakker kirke. Trist når de går alt for fort og av kreft <3
Ja. Veldig trist.