Bodø domkirke idag.

En vakker men trist stund I kirken. Kreften har igjen tatt et nytt liv altfor tidlig.

Ei god venninne av meg og hennes familie må klare seg uten sin livsledsager, pappa og bestefar.

Selv tenker jeg at vi skal ha det slik vi har det nå i mange år fremover. Det tenkte sikkert min venninne også. Dessverre ble det ikke sånn for dem. Nå må de leve med minnene og leve sitt liv uten han. Jeg håper og tror at det går greitt etterhvert.

Kjære venninne. Vit at vi er mange som støtter deg videre i livet.

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg