Her titter en trost frem fra reiret sitt i vedstabelen til min bror. Den sitter helt rolig selv om jeg var ganske nær. Den ser ut til å føle seg trygg. Det er et yrende fugleliv ved hytta. De elsker solsikkefrø.
Tjelden ligger også trygt i sin kasse. Et småmåsepar har reir på taket av hytta. De ser også ut til å føle seg trygg for oss.
Selv har jeg kjent sol i ansiktet etter uendelig mange regnværsdager.
Det føltes veldig godt selv om øyeblikket ikke varte særlig lenge.
Fremdeles bare 5 kalde +grader, men jeg fant en utsprunget peon. Satt i en blå vase kan den minne meg om at sommeren er nær.
Jeg har nå en ufrivillig pause fra kontoret. Irriterende nok klarer jeg ikke å logge meg inn i nettbanken. Dårlig nett, eller feil i banken.
Vel. Pause er Pause selv om magen knyter seg av irritasjon. En kopp kaffe og en titt på borddekorasjonen og jeg er forhåpentligvis klar til innsats igjen.
Denne gangen var det Vålerenga som gikk på et tap.
En spennende kamp som jeg måtte se på TV.
Det var imidlertidig over 2000 glimtfans på Intility stadion. Jeg så også kjenninger på tribunen.
Torsdag gikk laget videre i cupen mot Bodø laget Junkeren. Der var jeg tilstede i nøytrale klær. Jeg ville selvfølgelig at Glimt skulle vinne, men jeg ønsket også at Junkeren skulle spille bra. Det ble en spennende kamp.
Nedenfor et bilde jeg tok før den kampen startet av den berømmelige ringen med alle spillere og trenere.
Min datter danset sammen med dansere fra hele Norge til ære for mangfoldet.
Det var veldig kald vind i Bodøbyen i dag, men mange trosset været og gikk i pridetog.
Selv var jeg godt kledd, men likevel frøs jeg.
Noen av disse danserne hadde veldig lite klær på seg. Jeg tenkte at de ikke var klar over hvor kaldt vi har det for tiden. Min datter hadde heldigvis kledd seg godt.