Det nye drivhuset min kjære arbeider med har fått sokkel og murvegger. Etterhvert skal gamle vinduer bli til vegger og kanskje tak. Min kjære vet ikke helt hvordan det skal se ut tilslutt.
Mens jeg var hjemme har han også lagt plater på nausttaket. Han mangler noe for å bli helt ferdig der.
Vi har også fått ny gressklipper hit. Vi kjøpte en litt større Stiga for 2 år siden. Den fungerte første sommeren, men sommeren etterpå fikk vi ikke startet den og vi trodde det var noe feil med startbatteriet. Det var ikke mulig å få tak i nytt batteri pga. kononaen. Derfor måtte vi kjøpe en av de billigste gressklipperne for å klippe gresset i fjor sommer. I vinter fikk vi nytt batteri og trodde alt var i orden. Derfor solgte vi den enkle gressklipperen vi brukte i fjor.
Men selv med nytt batteri startet ikke gressklipperen.
Etter mange stygge ord og uttrykk måtte gressklipperen bli med oss hjem.
Min kjære delte ut flere verbale uttrykk til betjeningen på Coop obs bygg.
Han lyktes med å få ny klipper med et litt annet startbatterisystem.
Nå er den på plass på hytta og heldigvis fungerer den.
Jeg fant 2 slike søte blomsterpotter da jeg var i byen denne turen.
Jeg har også kjøpt flere typer sommerplanter. Nå har min kjære plantet ut det meste. Enda må jeg kjøpe flere før er er fornøyd. Greitt å ta det i flere omganger. Jeg er fornøyd så langt.
Dette er utsikten fra vinduet hvor mamma, pappa og alle i ungene har bodd fra 1959.
Vi fire jentene sto ofte i dette vinduet og tittet ut. Vi var ikke så veldig interessert i utsikten mot Landegode. Vi brukte å telle bilene som kjørte på gata. Vi brukte også å skrive opp bilnummerene. Det var ikke veldig ofte at det kom biler forbi. Så skjelden skjedde det at vi pleide å spille langball ute i gata. Vi bare flyttet litt på oss når det kom biler.
Veldig rart å tenke på idag.
Her i leiligheten er det fremdeles mange saker og ting som ikke har fått ny eier. Jeg ser stadig noe jeg bare må ta med meg hjem.
Nedenfor et bilde tatt idag av gatebildet. Det blåe huset tror jeg er ganske likt slik det var dengang. Det gule ble bygd på tomta til et virkelig gammelt hus.
Nå er vi søsken nødt til å selge unna mammas møbler. Det er med tungt hjerte vi selger denne stolen hvor mamma hadde sin faste plass. Her har hun strikket en uendelig mengder av lester og også større ting. Hun har også lest mengder av pocketserier. Kun det siste året ble det mindre av begge deler.
Nå er det en heldig kjøper som kan gi stolen nytt liv. Det føles godt å vite at stolen blir brukt videre.
