Dette er utsikten fra vinduet hvor mamma, pappa og alle i ungene har bodd fra 1959.
Vi fire jentene sto ofte i dette vinduet og tittet ut. Vi var ikke så veldig interessert i utsikten mot Landegode. Vi brukte å telle bilene som kjørte på gata. Vi brukte også å skrive opp bilnummerene. Det var ikke veldig ofte at det kom biler forbi. Så skjelden skjedde det at vi pleide å spille langball ute i gata. Vi bare flyttet litt på oss når det kom biler.
Veldig rart å tenke på idag.
Her i leiligheten er det fremdeles mange saker og ting som ikke har fått ny eier. Jeg ser stadig noe jeg bare må ta med meg hjem.
Nedenfor et bilde tatt idag av gatebildet. Det blåe huset tror jeg er ganske likt slik det var dengang. Det gule ble bygd på tomta til et virkelig gammelt hus.
