Etter en lang økt på hyttekontoret, ropte min mann at middagen var ferdig. Mør og smakfull oksesmåsteik var på menyen.
Så, endelig kunne jeg stikke til fjells. En bra tur både værmessig og skogen er full av bær.
Skogen er også full av mygg og andre insekt som biter. Man merker det ikke før man er hjemme og det klør både her og der.
Veldig godt med en boks IPA fra Bådin etter turen. Nå følger det kjedelige. Bæra må prekeveres. Renskes, syltes og fryses ned.
Rundt omkring i hytta har vi minner fra utallige reiser til utlandet.
Her symbolisert med to plattinger fra en tur i Danmark. Jeg fant disse på en bruktbutikk i Ebeltoft.
Heldigvis har jeg fått oppleve å kunne reise til veldig mange land.
Jeg skjønner egentlig at unge folk gjerne drar ut så snart grensene åpner. Jeg tror at reiselysten ligger og ulmer i underbevisstheten vår.
Klokka 14 blir det nye anbefalinger fra myndighetene. Sannsynligvis nye innstramminger. Det nytter ikke å åpne grensene og samtidig si at man ikke bør reise.
Det har vist seg at mye smitte her i landet kommer fra reiser til utlandet.
Det gikk ikke som planlagt da grensene ble åpnet og hele landet blir som alltid straffet for det noen få gjør.
Jeg synes det er høl i hauet å se hele landet som ett.
Det er nok like før vi her nord innfører søringskarantene igjen.
La de enkelte fylkene selv få bestemme når og hvem som skal straffes når smitte sprer seg.
På kjøpesenteret hvor jeg bruker å handle er det mye folk, men jeg føler meg veldig trygg likevel.
Alle tar hensyn og følger reglene.
Jeg regner med at også breddeidretten vil klare dette dersom de får lov til å starte opp.
Som ildsjel under årets Nordland Musikkfestuke var min jobb å sjekke billetter. Jeg var dermed med og tok imot dem som skulle på konsertene. Jeg følte meg helt trygg . Alle tok hensyn og fulgte reglene. Alle var også glade over å endelig kunne oppleve levende musikk.
Vi kunne hatt flere publikum på konsertene og likevel overholdt reglene.
Mye bedre å ha organiserte happenings enn det motsatte.
Uff. Denne bloggen ble altfor lang.
Forrige uke hjalp vår yngste sønn min mann å sette inn vinduet.
Denne turen er det nye vindskier og skifting av rotten bordkledning som foregår.
Nå er det kun maling som gjenstår utvendig.
Jeg og Nara gikk tur i finværet. Vi traff på en av mine søstre som plukket bringebær. Hun forsvinner nesten blant bringebærbuskene.
Det bugner av alle typer bær iår og det er nok til alle som ønsker å plukke.
Jeg så også etter kantareller. Litt tidlig enda, men tok med meg noen til dagens matlaging.
Føles veldig bra med egen jordbæråker som bugner av røde bær.
Frokosten smaker ekstra godt med utsikten på bildet nedenfor.
En boks øl foran utepeisen.
Nedenfor er bilde av småveden jeg har tatt vare på etter at trær er blitt felt til ved.
Et er utrolig mye varme i greinene som ellers blir liggende igjen..
Nydelig vær og veldig godt å være her på hytta igjen.
Badestampen fylles senere i uka.
Nedenfor en stemningsrapport fra veksthuset og terrassen. 
Nara gleder seg på sitt vis. Sola skinner og snart drar vi til hytta.
Som vanlig skal vi ha med oss mye.
Ny motorsag og diverse material for foring av vinduer.
Jeg må ha med meg bilag fra minst 3 klienter.
Nå må de siste skattemeldingene gjøres ferdig.
Vi skal være ei hel uke på hytta. Og travel blir den helt sikkert.
Nara kjenner nok ikke på noe press eller dårlig samvittighet. Det misunner jeg henne for.
Men som det heter: Som man reder, så ligger man. Og har jeg først sagt A, så følger gjerne B.
Ha en flott dag alle lesere.
Endelig fikk også jeg en ildsjelpris. Den setter jeg veldig pris på.
Festen fant sted i en lavo i Gjeitvåg
Masse artig underholdning og musikk av Deku trio.
Med dette er årets musikkfestuke over. Den har vært anderledes, men likevel en verdig festival.
Det føltes nesten som om livet igjen var normalt. Jeg har truffet mange folk og hørt levende musikk. En påminnelse om hvordan livet en gang var.
Nedenfor bilder fra festen.
Koselig å drikke kaffe hos mamma.
Så fremst at jeg har mulighet besøker jeg mamma på søndager. Idag er også min mann med.
Når hun ikke er sammen med oss på hytta, blir det mindre besøk på henne. De fleste av barna hennes er andre steder enn hjemme i Bodø.
Heldigvis har hun besøk av hjemmesykepleier 3 ganger pr. dag.
