Nyttårsoveraskelse

For å fortsette historien fra igår. 

Hvordan fortelle min mann at vi skal bli foreldre igjen? 

Jeg mente selv at jeg hadde antydet at jeg følte meg morgenkvalm. Vi var på nyttårs fest hos naboen. Det var ganske mange på festen. Da klokka nærmet seg 24 og året 1987 tok til, følte jeg at det var på tide å dra hjem. Jeg sa visst til de jeg satt sammen med at jeg trodde jeg var gravid. Da min mann spurte dem om hvor jeg var blitt av, sa de at jeg hadde sagt at jeg var gravid og hadde gått hjem. 

Gjett om han ble paff. Han var først ikke helt enig i at det var en god idé, men han ble glad for overraskelsen veldig snart. 

Likestilling 2

Jeg oppdaget fort at det ikke var enkelt å bli hørt på som dame på en mannsdominert arbeidsplass. Jeg kunne komme med forslag som ingen ville høre på og neste dag sa en mannlig ansatt det samme. Da var det plutselig ok. 

Som 37-åring var jeg så lei av både jobben og av ikke å bli tatt alvorlig at jeg måtte finne på noe lurt. 

Jeg tenkte at det ville vært ok med 1 års permisjon med lønn. 

Uten å si noe til min mann fjernet jeg spiralen og håpet å bli gravid. 

Før det var gått en måned var permisjonen i boks. 

Jeg pleier å si at vår datter er et resultat av mobbing på arbeidsplassen. 

Jeg har selvfølgelig aldri angret på denne impulshandlingen. 

Ikke så morsomme tilbakeblikk. 2

Tvangstanker er ikke morsomme og helt forkastelige. Jeg har nesten hele mitt voksne liv drevet med denne sporten. Når jeg følte at jeg hadde sagt eller gjort noe dumt prøvde tankene mine å endre på historien. I tankene som kom når jeg skulle sove opplevde jeg situasjonen på nytt og på nytt. Jeg prøvde å gi episodene ny slutt. Hva om jeg hadde sagt eller gjort noe annet?

Selvfølgelig nyttet det ikke. Gjort er gjort og sagt er sagt. Dette prøvde jeg å fortelle tankene mine uten å lykkes. 

Jeg tror jeg var i 40 – årene før jeg sluttet med denne håpløse sporten. 

Til dere som har slike tvangstanker. Det er mulig å bli kvitt plagene.