Mimring om et spesiell bærtur for over 30 år siden.

Sammen med et nabo/vennepar dro vi til Sverige for å plukke tyttebær. Vi fant masse bær og været var godt. Som jeg tidligere har sagt er jeg ganske sta til tider. Da vi skulle gå tilbake til bilen mente jeg å vite en kortere vei enn hva de andre ville gå. Sta som jeg er gikk jeg der jeg mente det var best. Jeg havnet på en myr og litt før jeg var kommet over den  sank jeg til over midjen. Jeg klarte å dra meg opp på ei tue. Det var ikke mulig å komme meg derfra på egen hånd. Etterhvert kom de andre for å lete etter meg. Min mann måtte jo bare erte meg for den lure veien jeg ville gå. For å få meg over myra måtte de lage en bru av greiner. Jeg var ikke særlig høy i hatten der jeg krøp over brua. Jeg var søkkvåt til over midjen av myrvannet. I alle år etterpå har jeg hatt mareritt hvor jeg føler at jeg synker videre nedover i myra. Jeg er veldig forsiktig når jeg skal krysse fremmede myrer. Heldigvis har vi ingen slike i nærheten av hytta hvor jeg plukker bær. Også idag har jeg plukket multer. Det regner og er tåke her idag, men jeg og vofsene måtte bare ut i skogen en tur. 

Hva irriterer meg?

Jeg pleier å si til min mann at han må slutte å irritere seg over særlig andre trafikanter. Det har ingen hensikt mener jeg. Selv irriterer jeg meg selvfølgelig over mye. Særlig når jeg ikke får viljen min. Vanligvis gnåler jeg inntil jeg enten likevel får viljen min , eller at min mann fullstendig går av hengslene. Enda prøver jeg litt til uten at det hjelper noe særlig.    Jeg irriterer meg også over å ta feil, noe jeg skjelden innrømmer. Ellers irriterer jeg meg over dårlig nettforbindelse. Jeg er avhengig av mobilen og får helt fnatt når jeg ikke har nett. Akkurat nå er jeg irritert på Jula som har pakket feil del i pakken med skap som vi kjøpte for noen dager siden. Vi holder på med oppdeling av vårt soverom på hytta slik at vi også får et vaskerom. Siden vårt soverom ble mindre måtte jeg ha nytt kleskap. Det er ikke bare å dra tilbake til butikken herfra og klærne mine må derfor klare seg uten et sted å være inntil videre. Selv om jeg vet at det ikke nytter å være irritert er jeg det like forbannet. Snart koker jeg helt over. 

Bærplukking

Jeg har testet ut nytt bærplukkesystem. Det funket utmerket. Jeg er fornøyd med både utstyret og fangsten. Det var deilig med tur i skogen i finværet. Klokka sier 2700 skritt, men mange av skrittene gikk i bratt terreng. Hadde nok ikke blitt såpass sliten på slett vei.  Det ser ut til å bli en god bærsesong. 

Hyttebåten

Bybåten og hyttebåten i skjønn forening. Den lille hyttebåten har vi hatt i veldig mange år. Den har fått ny motor for noen år siden (50 hk). Båten heter Grete etter Grete Faremo som var justisminister da båten ble sjøsatt. Hun var fadder for båten som ble brukt  som politibåt sør i landet.  Båten er passe stor til vårt bruk her på hytta. Den oppfører seg godt i høy sjø,  noe som er viktig når vi skal kjøre mellom bil og hytte. Det er ikke alltid like rolig sjø, men frem kommer vi alltid. Noen ganger ganske våte når sjøen er i det lunet. 

Mamma

Mamma er på Rehab for å trene seg opp igjen etter hoftebruddet. Målet er å bli sterk nok til å kunne forsere ei båtrip. Skal hun komme seg på hytta igjen må hun klare det med litt hjelp. Idag har hun vært på kafé med min datter. I kveld overrasket jeg henne med ny plukket moltebær. Vi har ei moltemyr nært hyttene hvor bæra blir ekstra tidlig moden. Denne myra er forbeholdt den eldste i familien. Før mamma ble den eldste var det min bestemor som hadde hevd på myra og multene der. Stedet heter derfor mormyra. Når den eldste blir for gammel til å plukke selv gjør vi andre det for dem. Det gjorde jeg idag før vi dro til Bodø for å handle inn diverse til hytta.  Det var artig å se hvor glad hun ble. Hun skulle dele med alle på Rehab en.  Jeg gleder meg til alle bærturene som ligger foran meg. 

Bøker jeg leser: Kniv

Jeg er akkurat ferdig med siste boka om Harry Hole av Jo Nesbø. Den var veldig spennende og laget over samme lest som Agate Christie.  Det var veldig vanskelig å finne ut hvem som var skurken. I ettertid ser jeg at det var ledetråder hele veien, men jeg trodde heller på de ledetrådene som ikke førte til skurken.  En veldig god krimbok som ikke var altfor bloddryppende. Jeg anbefaler den gjerne.