Dama fra nord

Sammen med et nabo/vennepar dro vi til Sverige for å plukke tyttebær. Vi fant masse bær og været var godt. Som jeg tidligere har sagt er jeg ganske sta til tider. Da vi skulle gå tilbake til bilen mente jeg å vite en kortere vei enn hva de andre ville gå. Sta som jeg er gikk jeg der jeg mente det var best. Jeg havnet på en myr og litt før jeg var kommet over den  sank jeg til over midjen. Jeg klarte å dra meg opp på ei tue. Det var ikke mulig å komme meg derfra på egen hånd. Etterhvert kom de andre for å lete etter meg. Min mann måtte jo bare erte meg for den lure veien jeg ville gå. For å få meg over myra måtte de lage en bru av greiner. Jeg var ikke særlig høy i hatten der jeg krøp over brua. Jeg var søkkvåt til over midjen av myrvannet. I alle år etterpå har jeg hatt mareritt hvor jeg føler at jeg synker videre nedover i myra. Jeg er veldig forsiktig når jeg skal krysse fremmede myrer. Heldigvis har vi ingen slike i nærheten av hytta hvor jeg plukker bær. Også idag har jeg plukket multer. Det regner og er tåke her idag, men jeg og vofsene måtte bare ut i skogen en tur. 

Jeg pleier å si til min mann at han må slutte å irritere seg over særlig andre trafikanter. Det har ingen hensikt mener jeg. Selv irriterer jeg meg selvfølgelig over mye. Særlig når jeg ikke får viljen min. Vanligvis gnåler jeg inntil jeg enten likevel får viljen min , eller at min mann fullstendig går av hengslene. Enda prøver jeg litt til uten at det hjelper noe særlig.    Jeg irriterer meg også over å ta feil, noe jeg skjelden innrømmer. Ellers irriterer jeg meg over dårlig nettforbindelse. Jeg er avhengig av mobilen og får helt fnatt når jeg ikke har nett. Akkurat nå er jeg irritert på Jula som har pakket feil del i pakken med skap som vi kjøpte for noen dager siden. Vi holder på med oppdeling av vårt soverom på hytta slik at vi også får et vaskerom. Siden vårt soverom ble mindre måtte jeg ha nytt kleskap. Det er ikke bare å dra tilbake til butikken herfra og klærne mine må derfor klare seg uten et sted å være inntil videre. Selv om jeg vet at det ikke nytter å være irritert er jeg det like forbannet. Snart koker jeg helt over.