Bunaden er tatt frem.

Søndag skal mitt barnebarn døpes. Da må bunaden frem fra skapet.

Sølvet må pusses og skjorta strykes.

Nå er jobben gjort. Alt er klart til dåpsfesten.

Jeg har også tatt hånd over bunadskjorta til min datter. Samtidig kunne jeg mimre om alle gangene jeg har strøket den. Min datter var i mange år sanger i Bodø Domkirkes ungdomskor. De hadde bunad som sitt korantrekk. De sang ikke bare i Bodøområdet, men reiste også rundt I verden med bunaden i bagasjen. Den mest spesielle turen gikk til Sør-Afrika. Jeg var så heldig å være reiseleder på turen og det var ikke bare min datters skjorte som måtte strykes.

Etter at hun sluttet i koret har bunaden hennes vært lite i bruk, men nå trengte den litt ekstra omsorg av meg.

Den svært betente saken om nærskolenedleggelse.

Bodø kommune har igjennom flere år brukt for mye penger. Og nå prøver posisjonen med høyre, venstre og Frp å få ned pengebruken.

De skal kutte i veldig mange stillinger som har med kultur og oppvekst å gjøre. I tillegg vedtok bystyret å legge ned ei av 2 nærskoler i byen. Skolene ligger på hver sin side av riksveien og vil gi svært farlig og lang skolevei for de som mister sin nærskole. Også barnehager er vedtatt nedlagt.

Nå har statsforvalteren underkjent vedtaket på grunn av at barnas beste ikke er tatt med i betraktning.

Saken må altså begrunnes bedre og ny avstemming i bystyret må til.

Barna og foreldrene har aksjonert i flere måneder og håper selvfølgelig at saken blir nedstemt.

Også min datter som nylig har blitt mamma har aksjonert på en noe spesiell måte.

Begge Bodøavisene har hatt reportasjer om de dansende mødrene med barna sine i bæresele.

Videoen de fikk laget er vist over 40.000 ganger på Instagram.

Kanskje vil de bli hørt av politikerne når de igjen skal stemme over nedleggelsene i bystyret utpå høsten.

 

Det gode liv hjemme på verandaen.

Det er skikkelig varmt i sola her på vår veranda.

Ikke like fin utsikt som på hytta, men grei nok.

Ingen innsyn verken fra eller til naboer.

Måser og Sjur flyr sakte fordi. Veien foran huset er en blindvei og dermed liten trafikk.

Min kjære pusler med hageting som må gjøres selv om robotklipperen gjør gravearbeidet.

Idag er det vindstille og nesten skyfri himmel.

Temperaturen i skyggen er under 20 grader og det er dermed mulig å sitte litt i sola.

Nå tenker jeg at en iskrem hadde gjort susen, og jeg vet at fryseren gjerne gir slipp på en.

Ha en fortreffelig dag uansett hvordan været er hos dere.

Enda lever noen stueplanter her hjemme.

Disse kaktusene ser ut til å trives selv om vi er lite hjemme. Desverre må vi fjerne mange planter i løpet av den tiden vi for det meste er på hytta.

Denne uka er vi hjemme og da er vi redd for plantene vi har på hytta.

Sånn er nå livet hos oss. Bekymringer uansett hvor vi er.

Neida. Sånn er det ikke. Jeg blir jo lei meg når planter dør, men heldigvis er det mulig å kjøpe nye.

På bildet nedenfor en plante som opprinnelig var i en juledekorasjon hos eldste sønn. Det var nesten ikke liv i den da vi overtok den lenge etter at jula var over. Nå ser den ikke så verst ut.

Dutte Berg + gutt og jente.

Utenfor inngangen til Aspmyra stadion er Harald- Dutte Berg hedret med en statue. Idag fikk han følge av en gutt og ei jente. Disse er ikke spesifisert med navn. De skal symbolisere alle fotballungene som har fulgt i hans fotspor.

glimt vant foresten 5-1 over Brann idag.

Venter på kampstart.

Hvem vinner av Glimt eller Brann.

Det for tiden vise, men jeg har en favoritt som dere sikkert skjønner.

Ny blomst i den blå lille vasen.

Nå er det lett å finne en fin blomst til innebruk.

Jeg bestemte meg for keiserkrone som nå er på sitt fineste.

Vi er nå tilbake i byen. Planen er å være hjemme hele uka. Neste søndag skal vårt barnebarn døpes og hennes foreldre skal markere dette på skikkelig vis. Jeg gleder meg veldig til dåpsfesten og til å treffe slektninger på forsiden.

Poteten blomstrer.

Jeg gleder meg til vi kan spise egendyrket potet. Det ser veldig bra ut.

Legger ved  noen bilder fra veksthuset også.

Mormyra leverer i år også.

Andre tur opp til mormyra iår og denne gangen fant jeg modne bær.

Mormyra har fått navnet etter min bestemor Anna. Da hun ble dårlig til beins i høy alder ble denne myra gitt til henne.  Ingen andre skulle plukke bær der. Hun ble nesten hundre år. De siste årene klarte hun naturligvis ikke å plukke selv og vi yngre måtte plukke til henne.

Da hun døde var det mamma som overtok myra og også for henne måtte vi plukke de siste årene. Hun ble nesten 101 år. Nå er det jeg som er eldst i familien. Jeg klarer fint å finne bær hvorsomhelst enda og trenger ikke noen egen mye enda.

Myra er også spesiell på den måten at det er her de første bærene   blir moden. Det er ingen vits å lete etter multer annet sted før bærene er moden her.

Og idag  fant jeg altså de første her. I neste uke er det mulig å finne modne bær også andre steder. Godt nytt for ivrige bærplukkere slik som meg.