Da vi satt ved bordet og spiste uer fortalte hun denne historien:
Hun husket at de brukte å få en halv uer på tallerken hver. Enten med hode eller med raven.
Da familien tok til seg en fosterunge som nok tidligere hadde fått for lite mat, hadde han begynt å gråte da han fikk sin halve uer.
Dette synet hadde festet seg hos mamma slik at hun kunne se det tydelig for seg over 90 år etterpå.
Hvor fantastisk er ikke våre hjerner skapt.
2 kommentarer
Ja, hjernen er en fin og spennende ting. Den gjør mye både positivt men og av og til litt negativt i disse kroppene. Av og til skulle den være flinkere til å glemme noen episoder også. Og la oss være litt i fred 😀
Når det gjelder mamma er alt hun forteller oss fra gamle dager positivt, men hun har sikkert også mindre hyggelige ting hun har opplevd.