Jeg var nesten 8 år før jeg begynte på skolen. Vi måtte bo borte fra hjemmet i 14 dager og være hjemme 14.dager. Jeg gikk 3 år i småskolen som vi kalte den. 1,2 og 3 klasse sammen med en lærerinne. Jeg bodde hos lærerinnen som var gift med bror til min morfar. De hadde 2 jenter. Ei like gammel som jeg og ei yngre. Jeg trivdes veldig godt der. Siste året før vi flyttet til Bodø bodde også min søster her. Vi måtte i båt for å komme dit. Noen ganger i svært dårlig vær. I tillegg til meg og min søster var det ei jente fra nabogården og ei som bodde rett over fjorden fra oss. Jeg husker noen ganger hvor redd jeg var når været var dårlig og vi skulle krysse fjorden. En gang skal jeg visstnok har sagt: Er det ikke vær idag så blir det aldri vær. Noen ganger lå isen langt utover fjorden. Da måtte vi fraktes på spark på isen fra iskanten. Det husker jeg var veldig moro. Jeg husker kun en dag vi ikke kom oss til skolen. Akkurat den dagen hadde det skjedd noe spennende/uvanlig. Jeg fikk aldri helt tak i hva som hadde skjedd. Dette har i grunnen ergret meg helt til i dag når jeg tenker etter. Jeg tror jeg var heldig som fikk gå på en slik skole de første årene. Da jeg begynte i Bodø i fjerde klasse hadde jeg lært like mye som de andre i de fleste fag. I religion og salmevers var jeg nok et hakk bedre enn dem.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet