Er akkurat ferdig med boka.
Først ble jeg sint og irritert på jegpersonen i boka. Tenk å forlate sine foreldre og være fraværende i 30 år.
Etterhvert skjønnte jeg mer og mer hvorfor hun hadde gjort dette. Hun hadde opplevd mye kulde fra mora si i oppveksten. Nå etter 30 år ville hun finne ut hvorfor det ble slik og slutte å tenke på henne.
Jeg vil ikke røpe noe, men boken er knakende godt skrevet. Jeg hadde mye vondt av datteren da jeg skjønnte hvorfor hun hadde reist.
Heldigvis har de fleste barna er mor som bygger opp istedet for river ned selvtilliten.
Nå skal det sies at heller ikke mora hadde vært heldig i livet.
Jeg anbefaler virkelig boka. Den er anderledes og engasjerende.