Andre time spillte orkesteret musikk som virkelig fenget meg. Musikken fikk frem forskjellige følelser underveis. Litt rart å kalle det variert musikk når det egentlig er samme musikkstykke. Men merkelig nok føltes det slik.
Rolige partier som plutselig raste avsted. Taktskifter som røsket tak i følelsene mine.
Jeg kunne også se at musikerne også følte mye mens de spillte.
Dirigenten imponerte meg. Han dirigerte på en følsom måte. Nesten som en danser.
I tillegg til disse skulle Progerty fra UK opptre, men de måtte avlyse. Istedet kom Leftfield også fra UK. De gjorde en flott konsert med stort lysshow og jeg følte meg som en deltaker på et raveparty.
Det er ikke mulig å få med seg alle artistene og det ble valgets kval for de 10.000 som hadde fått seg billett.
♥ Etter at jeg og min datter fikk oppleve å sitte i finværet på Aspmyra å se Bodø Glimt vinne 3-0 over Pyunik fra Armenia, hastet jeg til Piccadilly hvor min svigerdatter holdt av plass til meg.
Tradisjonen tro ble det holdt en konsert på den lille puben med årets festivalprofil under Nordland Musikkfestuke.
Årets profil er Tora Augestad. Hun leverte virkelig varene. En cabaretstjerne av rang. Mimikken og stemmen hennes trollbandt oss som var så heldig å være til stede.
Flere av oss hadde på seg Glimteffekter og på pianoet hadde pianist Sveinar Aase dandert et glimtskjerf.
Ikke alltid man er heldig med personen som står foran deg på konserten. Vi satt på barstoler og måtte strekke nakken ekstra for å se artisten.