Hun har sovet hele dagen. For det meste på far sitt fang. Der trives hun aller best.
Jeg har nok ikke vært flink nok til å holde tennene hennes rene. Tyggebein holder nok ikke og det er en god stund siden hun fikk fjernet tannstein. Ikke artig å tenke på at hun kanskje har hatt tannpine.
Hun blir 11 år om noen dager og en gammel dame når det gjelder vofseår.
Hun fikk også klippet klør og jeg stelte pelsen hennes mens hun enda var neddopet. Pelsen tover seg lett og er ikke enkel å greie opp uten at det blir ubehagelig for henne. Når hun føler seg bedre om noen dager skal hun få et bad også.
Det er enda mørkt ute. Nara er hos dyrlegen. Hun skal trekke tenner og klippe klør.
Det er lenge siden hun fikk tatt tannstein og nå er det noen tenner som må trekkes.
Jeg skal forsøke å få greidd pelsen hennes mens hun enda er neddopet. Hun liker ikke at jeg steller pelsen hennes. En evig kamp som ingen av oss liker.
Når det gjelder tannbehandling hos hunder gjelder samme regler som hos oss tobeinte. Ingen dekning på forsikringen. Blir nok en større regning enn jeg hadde trodd på forhånd.
Nara sover mellom meg og min kjære hver natt. Vi har heldigvis en bred nok seng. Hun har vært svært nervøs av seg hele livet. Og fant sin soveplass med en gang hun kom til oss som liten valp for over 10 år siden.
Ikke enkelt å se at det er en vofse som ligger her, men det er det altså.
Jeg trodde et øyeblikk at kattens siste reis var til dyrlegen.
På bildet er min første katt Mia. Vi hadde et veldig nært forhold. Hele historien om Mia kan dere lese under kategorien dyra våre.
Men altså da jeg kom hjem fra sykehuset med min første sønn var katta avlivet. Han som var min mann dengang mente at hun kunne bli sjalu og bli farlig for barnet.
Jeg kjenner enda på sorgen og sinnet fra den gang.
Heldigvis for katta til kokkejævelen skulle hun bare flytte til et annet hjem.
Etter at vi måtte avlive Linsi og Nara ble alene må vi ha henne med overalt.
Hun takler ikke å være alene hjemme. Våre nye hvitevarer i kjøkkenet lager ekle pipelyder når de er i bruk. Disse lydene skremmer Nara.
Hun vet aldri når lydene kommer og er litt redd hele tiden.
I går var vi i selskap hos en av våre nærmeste naboer.
Siden Nara føler seg trygg i buret i bilen, tok vi henne på en kjøretur før vi parkerte bilen i nærheten av huset vårt. Ikke på den faste plassen. Vi var flere ganger i løpet av kvelden og så til henne og gikk en liten tur.
Hun var helt rolig heldigvis.
Litt rart å kjøre bil til naboen, men denne gangen var det nødvendig.