Slitsom dag.

Jeg vet at jeg selv har bestemt at jeg skal holde på med regnskapsføring for et hav av klienter selv om jeg er over 70 år. Likevel angrer jeg enkelte dager. (og de er som regel i mai). Jeg har fått gjort ganske mye idag, men mye gjenstår. Jeg må innrømme at jeg får vondt i magen når jeg ser hvor få dager som gjenstår før fristen utløper. Jeg har klart fristen alle år med god margin, men iår har det vært endel sykdom i nærmeste familie som har krevd tid og også mye annet jeg skal være med på. Altså! Jeg har bare meg selv å takke for travelheten, og da nytter det ikke å syte. 

1.mai

Jeg har aldri gått i 1. Mai tog eller 8 mars tog. Jeg har kjempet for kvinnebevegelsen på andre måter. Selv idag blir kvinneyrker dårligere betalt enn typisk mannsdominerte yrker. Da jeg begynte min yrkeskarriere var det mye større gap enn nå. Da jeg var i 20-årene jobbet jeg på kontoret med regnskap i en mekanisk bedrift. Jern og metall – foreningen til gutta i verkstedet var veldig godt organisert og hadde mye å si, mens vi på kontorene ikke ble hørt. Vi meldte oss inn i funksjonærforbundet og begynte å kjempe for at også vi skulle bli hørt. Jeg husker mange diskusjoner med ledelsen i den forbindelse, men noe fikk vi da etterhvert gjennomført. 

Dagen idag. 29.april 2019

Har jobbet intenst i mange timer med utarbeidelse av skattemeldinger. Nå blir det en tur ut for vofsene før det er dags med forebyggende kroppsbehandling hos min naturterapaut. Omtrent en måned siden sist. Etterpå er det besøk hos mamma på sykehuset. Det går heldigvis bedre med henne. Været er fremdeles nydelig. 

Dagen idag.

Vekkerklokka laget nettopp lyd og det er på tide å stå opp. Bildet er tatt igår og viser naboens plen. Selv om den gule blomsten er delvis hatet lyser den opp i en ellers fargeløs natur. Den minner meg om at sommeren er på vei. Det ligger enda litt sne på vår plen. Min mann elsker å jobbe i hagen, men han er enda ikke frisk nok til å gjøre det. Jeg håper han føler seg bedre og bedre. 

Hjemme igjen

Påskeferien ble brått avbrutt. Min mann følte seg tungpustet og vi bestemte oss for å dra hjem og sjekke lungen hans. Heldigvis fikk jeg han med meg hjem etter røntgen på sykehuset. 

Nå blir det TV titting og rolige dager hjemme resten av påsken. 

Snart påske

Har hentet min mann fra sykehuset. Han har hatt lungebetennelse hvor en av lungene falt sammen. Nå skal alt være ok., men i 4 til 6 uker kan han ikke løfte særlig tungt. Jeg håper å få bedre mat enn Fjordland igjen. Blir nok ikke enkelt for han å overholde løfteforbudet, men gleder meg til han er helt frisk igjen.