Jeg ser på ol-finale kvinner på tv

Min kjære liker ikke at jeg kommenterer kampen eller viser følelser.

Siden han allerede er i dårlig humør pga. at jeg er så mye ute på konserter ønsker jeg ikke å terge han og derfor har jeg tapet munnen min.

Det er en helt jevn kamp så langt.

I kveld har jeg vakt fra 17.00 til 00.00.

Det skal være utefest på torvet ikveld.

Jeg håper det slutter å regne etterhvert. Yr påstår ihvertfall dette.

På vei hjem til en innholdsrik uke i Bodøbyen.

Gråvær når jeg forlater hytta for mer enn ei uke.

Jeg skal jobbe som frivillig for Nordland Musikkfestuke. Jeg skal også få med meg mange konserter hvor jeg ikke skal arbeide, kun nyte musikken og litt attåt.

Ellers blir det litt jobbing med regnskap, fotballkamp og bestemortid.

Min kjære drar tilbake til hytta i morgen og jeg må ordne meg mat selv. Jeg overlever nok likevel håper jeg.

Kirsebærtreet bærer frukter iår.

Som alt anna bugner det av bær på kirsebærtreet hjemme i hagen.

Noen av staudene er allerede avblomstret, men noen holder enda koken.

Snart drar jeg tilbake til hytta og mer godvær.

Bunaden er tatt frem.

Søndag skal mitt barnebarn døpes. Da må bunaden frem fra skapet.

Sølvet må pusses og skjorta strykes.

Nå er jobben gjort. Alt er klart til dåpsfesten.

Jeg har også tatt hånd over bunadskjorta til min datter. Samtidig kunne jeg mimre om alle gangene jeg har strøket den. Min datter var i mange år sanger i Bodø Domkirkes ungdomskor. De hadde bunad som sitt korantrekk. De sang ikke bare i Bodøområdet, men reiste også rundt I verden med bunaden i bagasjen. Den mest spesielle turen gikk til Sør-Afrika. Jeg var så heldig å være reiseleder på turen og det var ikke bare min datters skjorte som måtte strykes.

Etter at hun sluttet i koret har bunaden hennes vært lite i bruk, men nå trengte den litt ekstra omsorg av meg.

Den svært betente saken om nærskolenedleggelse.

Bodø kommune har igjennom flere år brukt for mye penger. Og nå prøver posisjonen med høyre, venstre og Frp å få ned pengebruken.

De skal kutte i veldig mange stillinger som har med kultur og oppvekst å gjøre. I tillegg vedtok bystyret å legge ned ei av 2 nærskoler i byen. Skolene ligger på hver sin side av riksveien og vil gi svært farlig og lang skolevei for de som mister sin nærskole. Også barnehager er vedtatt nedlagt.

Nå har statsforvalteren underkjent vedtaket på grunn av at barnas beste ikke er tatt med i betraktning.

Saken må altså begrunnes bedre og ny avstemming i bystyret må til.

Barna og foreldrene har aksjonert i flere måneder og håper selvfølgelig at saken blir nedstemt.

Også min datter som nylig har blitt mamma har aksjonert på en noe spesiell måte.

Begge Bodøavisene har hatt reportasjer om de dansende mødrene med barna sine i bæresele.

Videoen de fikk laget er vist over 40.000 ganger på Instagram.

Kanskje vil de bli hørt av politikerne når de igjen skal stemme over nedleggelsene i bystyret utpå høsten.

 

Det gode liv hjemme på verandaen.

Det er skikkelig varmt i sola her på vår veranda.

Ikke like fin utsikt som på hytta, men grei nok.

Ingen innsyn verken fra eller til naboer.

Måser og Sjur flyr sakte fordi. Veien foran huset er en blindvei og dermed liten trafikk.

Min kjære pusler med hageting som må gjøres selv om robotklipperen gjør gravearbeidet.

Idag er det vindstille og nesten skyfri himmel.

Temperaturen i skyggen er under 20 grader og det er dermed mulig å sitte litt i sola.

Nå tenker jeg at en iskrem hadde gjort susen, og jeg vet at fryseren gjerne gir slipp på en.

Ha en fortreffelig dag uansett hvordan været er hos dere.

Ny blomst i den blå lille vasen.

Nå er det lett å finne en fin blomst til innebruk.

Jeg bestemte meg for keiserkrone som nå er på sitt fineste.

Vi er nå tilbake i byen. Planen er å være hjemme hele uka. Neste søndag skal vårt barnebarn døpes og hennes foreldre skal markere dette på skikkelig vis. Jeg gleder meg veldig til dåpsfesten og til å treffe slektninger på forsiden.

Naboens syrin.

Dette er utsikten vår fra stua.  Naboen har ikke mye glede av treet siden de ikke har noe vinduer på denne siden.  Jeg takker for at treet nesten føles som vårt. I år er det spesielt vakkert.

Vi hadde i mange år ei syrin i hagen, men den måtte vi fjerne da den tok alt for mye plass.

Jeg husker også at våre hunder til stadighet gikk seg fast i treet.

Naboens tre står helt perfekt utenfor vårt vindu.

På innsiden av frimurerlosjen i Bodø

Jeg har aldri tidligere gått inn døra til erverdige frimurerlosjen i Bodø.

Idag var jeg invitert inn. En venninne feiret sin 80 årsdag.

Det var litt rart å gå opp trappa til inngangsdøra. Selvfølgelig så det helt normalt ut innvendig når jeg ser bort fra alle bildene av staselige menn på veggene.

Jeg har jo hørt og lest endel om hva som skjer på innsiden, men nå føles det ikke sannferdig.

Det ble en flott fest til ære for min venninne. Mye god mat og drikke. Gode taler som oppsummerte livet til min venninne. Gode samtaler rundt bordet. En verdig feiring i historiske lokaler.

Hagen vår hjemme altså.

Jeg kan ikke huske at så mange stauder blomstrer såpass  tidlig.

Også plenen ser ganske bra ut på avstand. Vår robotgressklipper jobber nesten kontinuerlig. Det vil si den setter seg ofte fast og må ha hjelp for å komme videre. Mens vi var på hytta var det naboer som hjalp den videre. Nå har min handyman sperret av noen av de vanskelige punktene og sådd gressfrø.

Da gressklipperen ble fortalt hvor den skal klippe oppfattet den ikke alt. Dermed  blir ikke et mindre område klippet. Vi venter med å omprogrammere den til den er helt fortrolig med resten av plenen.

Nedenfor noen flere bilder fra hagen.