Egentlig godt skrevet, men likevel ble jeg skuffet. Plottet var ok men plutselig var boka slutt uten at jeg følte at historien var ferdig.
Jeg lurer på om forfatteren bruker samme triks som forfatteren av romanserier. At bøkene slutter på det mest spennende for at man skal kjøpe neste bok i serien.
Jeg ble bare irritert og leter ikke etter neste bok i serien.
Kanskje jeg gir forfatteren en sjanse til etterhvert.
Andre guder av Jørgen Brekke er en krimbok. Nr.1 i serie. Jeg har ikke tidligere lest noe av denne forfatteren. Ser at han har vært veldig produktiv i 2020 og er spent på om han klarer å gi meg spenning. Når jeg er ferdig med boka kommer min vurdering.
Er akkurat ferdig med boka. Først ble jeg sint og irritert på jegpersonen i boka. Tenk å forlate sine foreldre og være fraværende i 30 år. Etterhvert skjønnte jeg mer og mer hvorfor hun hadde gjort dette. Hun hadde opplevd mye kulde fra mora si i oppveksten. Nå etter 30 år ville hun finne ut hvorfor det ble slik og slutte å tenke på henne. Jeg vil ikke røpe noe, men boken er knakende godt skrevet. Jeg hadde mye vondt av datteren da jeg skjønnte hvorfor hun hadde reist. Heldigvis har de fleste barna er mor som bygger opp istedet for river ned selvtilliten. Nå skal det sies at heller ikke mora hadde vært heldig i livet. Jeg anbefaler virkelig boka. Den er anderledes og engasjerende.
Tror ikke denne er like spennende, men man vet aldri. Mine tanker om boken kommer når den er utlest.
Siste boken jeg leste av henne var arv og miljø fra 2016. En spesiell bok fra virkeligheten som virkelig fenget meg. Forstår godt at søsteren ikke var veldig happy over at boken ble utgitt.
For spennende det var den. Helt urealistisk og med nesten udødelige helter. Noen få døde politifolk og veldig mange døde unge jenter.
I epilogen skriver forfatteren om hvor mange jenter og kvinner som lider i verden på grunn av forskrudde regler og grusomme overgrep. Dette for å fortelle lesere at historien likevel ikke er urealistisk. Og kanskje har han rett.
Som krimbok vil jeg gjerne anbefale boka, men den passer ikke for sarte personer.
Endelig er jeg ferdig med boka. Den var veldig lang, men også veldig interessant. Den er bygd over samme lest som serien Min verden som var. I Villa Europa er hovedpersonene fiktive mens det som skjer bygger på historiske fakta.
Artig tilnærming til stoffet via rommene i villaen. Den første eieren innredet rommene med særpreg fra de land i Europa hvor hennes mann oppholdt seg og ga rommene navn etter disse landene. Gjennom 4 generasjoner av beboere i villaen beskrives verden fra før andre verdenskrig til etter at vår konge Olav var død.
Forfatteren lar menneskene i historien bekle roller i forskjellige konflikter. Det føles slik at han viser oss hvilken side i konfliktene han selv mener er riktig. Eller kanskje skyldes dette at jeg leste Verden som var min først?
Jeg anbefaler boka til alle som likte å lese Verden som var min.
Og selvfølgelig til andre også. Boka er lettlest og spennende selv om den er omfattende.
Jeg fikk ingen rette i lotto, men det er jeg jo vant til. Jeg har en fast rekke med tall jeg har levert inn i mange år. Rart at det skal være så vanskelig å trekke ut mine tall.
Å gjette på hvem som vinner stjernekamp er enklere. Klart at Knut Marius vinner.
