Idag har jeg stemt på dem jeg ønsker skal styre i Bodø og i Nordland fylke. Det er viktig å gjøre sin borgerplikt har jeg alltid hørt. Og jeg har stemt hver gang det har vært valg uten unntak. Min pappa lærte oss at dette var viktig. Jeg innrømmer at jeg noen ganger har stemt litt utenfor konfortsonen. Det har da vist seg at flere enn normalt har gjort det samme som meg de årene. Noen er bedre enn andre når det gjelder valgkamp. Finn Gustavsen var en slik politiker. Også Hanna Kvanmo husker jeg med glede. Før i tiden var det ikke så mye mobbing og skittkasting under valgkampen. Partilederdebatten på NRK var et høydepunkt som alle måtte ha med seg. Det var strenge regler for hvor lenge hver kunne snakke om hver sak. Programlederen hadde mye innflytelse, men var ikke så intrikate som dagens utspørrere. I Norge har vi ytringsfrihet, men av og til føler jeg at enkelte går for langt. Særlig gjelder dette kommentarer i sosiale medier. Jeg blir rent flau på vegne av mine medborgere. At godt voksne virkelig kan mene det de skriver. Jeg synes at det hadde gjort seg med litt mer sensur, men skjønner at det kan være vanskelig.
Jeg tror at det var mye mobbing i politikken før også, men den var nok mer skjult fra offentligheten. Noe av den mobbingen var seksuell trakassering som de siste årene heldigvis er kommet frem i lyset. Jeg håper klimaet er bedre idag når det gjelder dette. Heldigvis er det mange sterke kvinner i politikken som holder ut, og er med på å forandre verden til det bedre. Jeg krysset av for noen av dem da jeg stemte idag.
Godt valg!
