Palmesøndag

Jeg kan ikke huske sist jeg våknet hjemme på en palmesøndag. Men nå er planen å komme seg på hytta idag. Båten som vanligvis ligger i Bodø har dratt i forveien. Samboeren til vår datter brukte en stor del av gårsdagen til først å kjøre båten og siden ta bilen hennes tilbake til Bodø. Vår datter og samboer til vår sønn er nå på hytta. Vi kan dermed komme til oppvarmet hytte. Siste puslespill er at noen må hjelpe oss med å ta opp fortøyningen på båten. Min mann kan ikke løfte noe på flere uker. Og det blir for tungt for meg. Jeg håper dette går iorden og at neste blogginnlegg kommer fra hytta. 

Ikke så morsomme tilbakeblikk.

Vår eldste sønn skulle begynne å bruke briller. Tror han var 7 eller 8år. Optikeren gjorde en megatabbe. Brillene skulle vært minus 1,5 og de glassene han fikk var pluss 1.5.

Vi tvang han til å bruke brillene ganske lenge før dette ble oppdaget. Det er vanskelig å vite hvor mye skadet synet hans ble av dette. Og det er fryktelig å tenke på hva gutten gikk igjenom. Det falt oss ikke inn at optikeren kunne gjøre en slik feil. 

Snart påske

Har hentet min mann fra sykehuset. Han har hatt lungebetennelse hvor en av lungene falt sammen. Nå skal alt være ok., men i 4 til 6 uker kan han ikke løfte særlig tungt. Jeg håper å få bedre mat enn Fjordland igjen. Blir nok ikke enkelt for han å overholde løfteforbudet, men gleder meg til han er helt frisk igjen. 

I dag 11.april

Føler at jeg fortjener noen gode konfektkuler. Snart påske og mye som skal klargjøres både med regnskap og. båt. Har vasket båten innvendig og lastet inn ting og tang som skal til hytta. Hundene har fått sin daglige tur og et måltid fjordland er fortært. I kveld skal jeg på påskekonsert i Domkirken. Men først altså konfektkuler. 

Morsomme tilbakeblikk 7

Tips til barn eller ikke? 

Yngste gutten var egentlig veldig flink til å gå på ski. Så lenge han var først i sporet og vi var på tur inn i marka gikk det veldig bra. Men når vi snudde for å gå tilbake gikk han veldig sakte eller stoppet helt. Vi prøvde å gå fra han for å se om han kom etter. Men neida. Det var vi andre som måtte snu. Han forlangte penger til godter for hver strekning han gikk. Skikkelig utpressing altså. Det var ikke mange ganger etter dette at vi alle gikk på skitur sammen. Dette er vel hva man kan kalle ris til egen bak. 

Fra min barndom 4

Stedet jeg er født hadde kun 2 gårdsbruk. Foreldrene til min morfar hadde bodd på en tredje gård i nærheten, men denne var fraflyttet. Husker ikke helt, men tror at min morfar hadde over 10 søsken. En av brødrene hans og foreldrene hans bodde på nabogården da jeg ble født. 

Kun en elv skillte de to gårdene. På vinteren brukte det å gå skred i elva. Det var med hjertet i halsen at jeg passerte elva når jeg hadde vært på besøk. 

Etter at begge gårdene kun ble brukt som hytter kom det et virkelig stort skred. Nabogården ble totalt borte. Bolighuset, fjøs, naust og alle uthusene havnet ute på sjøen. På vår side av elva var vi heldigere. Vi mistet et stort naust og bolighuset ble fylt med leire nesten opp til bordhøyde i første etasje. 

Det var en guds lykke at dette ikke skjedde mens vi bodde der.