Da jeg var på besøk hos mamma i går tok jeg dette bildet ned fra veggen.
Jeg har alltid trodd at dette er et bilde av hesten vår Ruth med Frøya på ryggen og nabohesten Rena.
Men hesten til venstre er et årsgammelt føll til Ruth. På denne tiden hadde de også et mindre føll.
Like etter at bildet ble tatt ble begge føllene solgt og stakkars Ruth hadde det veldig ille.
Hun rømte hele tiden til naboen som hadde en hest som het Rena. Hun savnet selskap og sørget fordi føllene var borte.
Mamma husker veldig godt det som skjedde for lenge siden. Vi hadde Ruth helt til vi flyttet til Bodø da jeg var 10 år.
Alle dyrene måtte slaktes eller gis bort da vi flyttet. Hesten var den aller siste og pappa måtte ha hjelp for å klare å avlive den.
Mamma snakket også om en sau som skulle få bli på nabogården. Det var tydelig at også sauen savnet flokken sin og sørget over dem.
Jeg har mange gode minner om Ruth. Særlig husker jeg sledeturene med vinterved og høylassene med tørrhøy.
Jeg skjønner at det måtte være vanskelig for mine besteforeldre, mamma og pappa å avlive alle dyrene og flytte til en by.
De skjønte at vi ungene måtte få bedre skoletilgang og det er vi selvfølgelig glad for.
Ååå…der var det mange fine og gode, og vonde minner om hverandre. Det må være grusomt å avvikle noe sånt. Hoff… har jo vært involvert med hunder hos dyrlege da. Men det blir noe helt annet… hos dere var det jo et livsverk som ble avviklet.. hoff. . Gode tanker 🙂
Ja. Og nå husker hun veldig godt det som skjedde den gang.