Jeg har i lengere tid vært plaget med hoste og følelsen av noe som sitter fast i halsen.

I forbindelse med en kraftig forkjølelse har jeg vært ekstra plaget med kraftige hosteanfall. Midt på natta følte jeg at et anfall var på vei og sto opp for ikke å vekke min kjære. Jeg gikk helt til kjøkkenet før hosteanfallet startet. Jeg mistet pusten og måtte anstrenge meg max for å puste igjen.

En fryktelig følelse. Jeg trodde jeg skulle besvime og fikk vekket min kjære for hjelp.

Jeg strevde mye med å puste og skremte ikke bare meg selv. Min kjære ringte 113 for å få hjelp mens jeg konsentrerte meg om å puste inn og ut med store vanskeligheter.

Det tok ikke lang tid før sykebilen kom og da følte jeg meg trygg og klarte å slappe av. Etterhvert klarte jeg å puste nærmest normalt. De testet oksygen- mengden i kroppen min og fant at den var ok. De undersøkte også lungene og målte blodtrykket. Jeg hadde nok hatt et angstanfall i tillegg til selve hostingen. De spurte om jeg hadde prikking i fingertuppene. Det hadde jeg i tillegg til at jeg skalv i hele kroppen. Dette er visst typisk ved angstanfall.  Jeg klarte å roe meg ned og slapp med skrekken.

Idag føler jeg meg mye bedre og har nesten ikke hostet. Noe måtte ha løsnet i halsen under hosteanfallet og blokkert for pusten.

Jeg føler meg litt flau over å plage ambulansefolkene, men de sa at min kjære hadde gjort det riktige ved å ringe dem.

Vi er veldig heldige som har hjelpen nær når vi trenger dem.

En stor takk til vårt helsevesen.