Litt forskjell på fargen mot
kjøkkeninnredningen. Litt blåere. Men siden veggfargen er blå kommer skrivebordet til å passe perfekt. Det kom selvfølgelig flatpakket. Min handymann er begynt jobben med å sette det sammen. Jeg bare måper av stolthet over hva han kan. Han har avsluttet for i kveld.
Litt godt å være hjemme noen dager. Onsdag er det planlagt ny tur til hytta. En del som skal gjøres før vi kan dra, men i kveld er det bare avslapping som gjelder.♥
Sola skinner igjen inn i stua. Trærne vifter enda litt i vinden. Inne har vi satt roser rundt på bordene. Det er viktig for helsa å ha noe vakkert å kvile øynene på.
Idag skal jeg i et ekstraordinært årsmøte.
Styret hadde glemt å kontakte meg som fungerer som revisor i idrettslaget før det ordinære årsmøtet. Regnskapet ble dermed ikke godkjent og det måtte innkalles til nytt årsmøte.
Etter noe arbeide fikk jeg sydd sammen et regnskap jeg kunne godkjenne.
Jeg skal også på turntrening senere i kveld.
Som vanlig nok å bruke tiden på.
Hjemme ble det full fart med salg av tyttebær og med å pakke den bæra jeg ikke rakk å renske før vi dro.
Nå har jeg en pause med øl og kylling.
Jeg merker at kroppen har fått kjørt seg idag.
Men nå er det hjemmehelg og konfirmasjon som står på timeplanen.
Rapportene jeg lovet ferdig til i dag er levert.
Det ble mye jobbing med tyttebær isteden for regnskap denne helga. Men nå kan jeg puste lettet ut.
Har kun 2 leveranser av bær igjen før det blir tur til mamma og etterpå styrketrening.
Databrillene har vært i bruk hele dagen, men snart skal de legges bort.
Dagens fangst. Jeg klarte å pakke 37 kilo. Alle som ønsket bær fikk ikke i denne omgang.
Prøver å skaffe mer neste tur til hytta.
Nå er vi på tur hjem for noen dager.
Det er skikkelig trist vær nå med tåke og regn.
Jeg skjønner at de som har bodd i leiren i flere år er sinte, men det er ikke greitt for Europa å ta imot uendelige strømmer av flyktninger.
Menneskesmuglere som lurer folk til å tro at de skal få nytt liv i Europa må stanses. Etter over 3 år i Morialeiren kommer det enda folk som tror de får det bedre.
Norge har lovt å ta imot 50 personer. Jeg mener vi skal ta imot flere og at disse skal bosettes ute i kommuner langt fra Oslo.
Vi må være sikre på at de som tas hit får permanent opphold. Å bruke masse penger på flyktninger for siden å sende dem ut igjen er helt forkastelig.
Vi trenger arbeidsfolk og ikke sosialklienter.
Få hit barnefamilier og gi dem det de trenger på veien til et lykkelig liv hos oss.
Koselig besøk hos min mamma idag.
Etterpå samling i gymsal med mine turnvenninner for informasjon om smittevernsreglene vi må overholde i forbindelse med turntreningene.
Vi er i underkant av 20 stykker som er lov til.
Vår trener må holde styr på hvem som er tilstede på hver trening og opplyse videre til kommunen. Dette ifall det blir nødvendig med smittesporing. Spriting og vasking av berøringspunkter før og etter trening.
1 meter avstand mellom oss i salen skal også gjelde.
Jeg håper vi blir kvitt dette ekle viruset om ikke så altfor lenge.
Kanskje er det bare ønsketenkning.
Men det er lov å håpe.
Hvor er det blitt av min arbeidslyst?
Hvor er det blitt av den vakre utsikten jeg nyter når jeg arbeider?
Hvor er det blitt av sola?
Hvor er det blitt av mitt vanligvis gode humør?
Hvorfor er jeg så trett idag?
Det siste kan jeg svare på. Jeg så hele 4 episoder av “Et sted å høre til” i natt på tv.
De andre svarene har jeg ikke funnet enda.
Alle 4 vegger på kontoret er dekket av bøker og annet rart. Jeg har alltid vært glad i i lese bøker og også likt å eie bøkene. De siste årene har jeg kjøpt nettbøker. Vi har rett og slett ikke plass til flere bøker. I tillegg har jeg masse bilagspermer her. Nå har jeg en stor jobb foran meg med å rydde plass til årets årsregnskap. Ikke det artigste jeg vet.
Disse ordene fikk jeg innrammet fra en venninne som desverre døde i år 2000.
Ordene lever fremdeles og er like aktuelle idag.
