En dramatisk natt i heimen

Jeg har i lengere tid vært plaget med hoste og følelsen av noe som sitter fast i halsen.

I forbindelse med en kraftig forkjølelse har jeg vært ekstra plaget med kraftige hosteanfall. Midt på natta følte jeg at et anfall var på vei og sto opp for ikke å vekke min kjære. Jeg gikk helt til kjøkkenet før hosteanfallet startet. Jeg mistet pusten og måtte anstrenge meg max for å puste igjen.

En fryktelig følelse. Jeg trodde jeg skulle besvime og fikk vekket min kjære for hjelp.

Jeg strevde mye med å puste og skremte ikke bare meg selv. Min kjære ringte 113 for å få hjelp mens jeg konsentrerte meg om å puste inn og ut med store vanskeligheter.

Det tok ikke lang tid før sykebilen kom og da følte jeg meg trygg og klarte å slappe av. Etterhvert klarte jeg å puste nærmest normalt. De testet oksygen- mengden i kroppen min og fant at den var ok. De undersøkte også lungene og målte blodtrykket. Jeg hadde nok hatt et angstanfall i tillegg til selve hostingen. De spurte om jeg hadde prikking i fingertuppene. Det hadde jeg i tillegg til at jeg skalv i hele kroppen. Dette er visst typisk ved angstanfall.  Jeg klarte å roe meg ned og slapp med skrekken.

Idag føler jeg meg mye bedre og har nesten ikke hostet. Noe måtte ha løsnet i halsen under hosteanfallet og blokkert for pusten.

Jeg føler meg litt flau over å plage ambulansefolkene, men de sa at min kjære hadde gjort det riktige ved å ringe dem.

Vi er veldig heldige som har hjelpen nær når vi trenger dem.

En stor takk til vårt helsevesen.

 

 

8 kommentarer

    1. Bra du fikk rask hjelp. Klarte og slappe av.
      Angstanfall et tøft nok. Har jeg sett.

      ikke vær flau. Det er de som ringer for mindre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg