Snart påske
Konsert i Bodø domkirke
I dag 11.april
Morsomme tilbakeblikk 7
Tips til barn eller ikke?
Yngste gutten var egentlig veldig flink til å gå på ski. Så lenge han var først i sporet og vi var på tur inn i marka gikk det veldig bra. Men når vi snudde for å gå tilbake gikk han veldig sakte eller stoppet helt. Vi prøvde å gå fra han for å se om han kom etter. Men neida. Det var vi andre som måtte snu. Han forlangte penger til godter for hver strekning han gikk. Skikkelig utpressing altså. Det var ikke mange ganger etter dette at vi alle gikk på skitur sammen. Dette er vel hva man kan kalle ris til egen bak.
Fra min barndom 4
Stedet jeg er født hadde kun 2 gårdsbruk. Foreldrene til min morfar hadde bodd på en tredje gård i nærheten, men denne var fraflyttet. Husker ikke helt, men tror at min morfar hadde over 10 søsken. En av brødrene hans og foreldrene hans bodde på nabogården da jeg ble født.
Kun en elv skillte de to gårdene. På vinteren brukte det å gå skred i elva. Det var med hjertet i halsen at jeg passerte elva når jeg hadde vært på besøk.
Etter at begge gårdene kun ble brukt som hytter kom det et virkelig stort skred. Nabogården ble totalt borte. Bolighuset, fjøs, naust og alle uthusene havnet ute på sjøen. På vår side av elva var vi heldigere. Vi mistet et stort naust og bolighuset ble fylt med leire nesten opp til bordhøyde i første etasje.
Det var en guds lykke at dette ikke skjedde mens vi bodde der.
Matlaging hos oss
Fra min barndom 3
Jeg husker første gang jeg så en bil. Det var 17.mai og vi var dratt til nærmeste tettsted for å feire. Først i 17.mai toget kjørte det en bil. Jeg ble veldig redd og nektet å gå i toget. Dette er 65 år siden. Jeg lurer på hva barn i Norge blir redde for om 65 år fremover i tid?
Barneoppdragelse 2
Vi hadde en regel om at var man borte fra skolen fikk man ikke gå ut på ettermiddagen. Dette gjorde at våre barn svært sjelden ikke møtte på skolen. Jenta tok dette veldig bokstavelig. Jeg fikk høre fra en lærer at hun sa at hun ikke fikk lov til å være syk. Hun hadde kastet opp og tydelig vært syk, men nektet å dra hjem. Jeg hadde selvfølgelig ikke sagt dette, og jeg tror heller det var tanken på å ikke kunne være ute på kvelden som fikk henne til å nekte å gå hjem.
Jeg måtte svært sjelden være hjemme med sykt barn. Jeg husker kun en gang. Guttene fikk røde hunder og det samme fikk jeg.
Utsikt fra Bodøsjøen
Klassetreff
På våre “gamle” dager har nærmere 20 av mine klassevenninner fra folkeskolen funnet tonen og møtes på kafe en gang pr. mnd. Vi skravler om alt mulig og ler mye. Vi drar også på turer sammen og treffes på julebord.
Jeg er kjempeglad i alle og gleder meg til hver gang.
Idag er det nytt treff og jeg er spent på hvor mange som har mulighet til å komme. Vi var en ren jenteklassen på nærmere 30 elever og svært mange av dem bor i Bodøområdet.