Krig. Det motsatte av fred.

Dette er hva som står i Wikipedia om fenomenet krig.

Selv om det har vært kriger nesten alltid rundt om i verden har de fremdeles en tysk soldat på bildet i forbindelse med forklaringen.

Nå som denne krigen raser og vi daglig får bilder og film fra Ukraina kjenner vi nok alle på hvor fryktelig det må være for de som lever i krigssonen.

Idag var det et intervju med ei som har kommet seg ut av Mariopol.

Hun har et bilde på netthinnen av en gravid jente som er drept og at barnets fot er synlig.

Hun vil nok aldri kunne glemme dette.

Noe så hjerterott. At soldater finner seg i å være med på disse ugjerningene. Og hva kjemper de egentlig for?

At en mann som Putin kan få alle disse soldatene til å adlyde han blindt.

De må jo være hjernevasket over lengre tid.

Jeg trodde virkelig at russere tenkte mer likt som oss i det herrens år 2022.

Jeg er veldig skuffet over at det russiske folk ikke klarer å kvitte seg med Putin og hans menn når de ser hva som skjer.

Et folkemord av dimensjoner på Europeisk jord.

Og den gale mannen kan også trykke  på atomknappen og ødelegge et helt kontinent.

Selv jeg føler på en snikende redsel.

 

 

 

 

 

 

Trøstekjøp

Nå har jeg vært ute en tur i finværet. Butikken og tur med Nara.

Så er det tilbake på kontoret igjen.

Konfekt er ikke å forakte når jeg trenger en ny pause.

Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe.

Vår datter flytter hjem for noen dager.

Da hun kom hjem til leiligheten i går hadde oppvaskmaskinen forårsaket oversvømmelse.

Forsikringsselskapet har en jobb å gjøre før hun kan flytte tilbake.

Jeg gleder meg til å ha henne her noen dager.

Solbading på verandaen.

Det er deilig å sitte på verandaen i badedrakt og nyte de varme solstrålene.

Når jeg lukker øynene føles det som om jeg er i syden. Jeg ser ikke all snøen som ligger på bakken.  Og jeg prøver å glemme det som venter meg på kontoret.

Det siste er vanskelig å glemme og nå venter pliktene mine ovenfor mine klienter.

Nok solbading for denne gang.

En hvit verden igjen.

Snøen daler ned i sjul mens vi sover.

Og det snør fremdeles. Vakkert, men vi har snø nok fra før.

Jeg har hatt en søvnløs natt. Noen ganger har jeg vanskelig for å sovne natt et en mandag.

Jeg har nok allerede sovet nok i helga synes kroppen min. Jeg leste til eboka ble uten strøm og jeg måtte opp for å lade den.

Mens jeg var oppe fant jeg ut at jeg var sulten og laget meg mat. Først 8 i morrest sovnet jeg.

Jeg fikk da 2 timer med søvn så jeg klarer meg sikkert uten å sovne av i løpet av dagen.

Nesten som syden med nordlys.

Jeg fikk besøk av min søster som bor i nærheten. Vi slappet av i boblebadet og plutselig dukket nordlyset opp på himmelen.

Idag har det vært mye forskjellig vær. Siste turen jeg gikk med Max var det skikkelig regnvær. Mens vi satt i stampen haglet det før det klarnet opp og nordlyset dukket opp.

Max har vært snill hele tiden. Ikke noe mas. Nå har han krøllet seg sammen ved siden av meg i sofaen.

Tv får jeg ikke til å fungere. Og det gjør ikke noe. Da slipper jeg å se fra krigen i Ukraina.

Nedenfor noen bilder tatt i kveld.

Første rusletur på Max og meg.

Første tur i nabolaget ble på 45 minutter. Det var en glede å gå tur med Max. Ikke noe bjeffing selv om vi møtte mange andre hunder. Selv om vi traff ei tispe med løpetid gikk det helt fint.

Nå har vi spist lettsaltet lammekjøtt og kålrabistappe.  Egentlig rester fra igår som jeg kunne varme i mikroen.

Også Max fikk sin del av kjøttet. Og han er veldig tålmodig og venter til han får en smakebit.

Tanken var å se litt på tv nå, men jeg har visst rotet til slik at jeg ikke får sett noe som helst på tv.

Min sønn og samboeren hans er nå på fotballkamp i Birmingham og jeg vil ikke plage dem med tvproblemer.

Sein frokost med krigsreportasjer.

Hvor lenge skal jeg spise frokost mens jeg oppdaterer meg på utviklingen av krigen?

Det blir verre og verre å ta innover seg hva som skjer. Hvordan klarer Putin å få alle disse soldatene til å utføre disse fryktelige  krigshandlingene. Kanskje blir de nødt til å drepe sine egne slektninger.

Jeg får vondt i magen og føler med det Ukrainske folk. Samtidig er jeg rasende på systemet som gjør det mulig å starte en slik krig.

Og jeg er stolt av resten av verden inkl. Norge som samarbeider om å skvise Russland på mange hold.

Jeg er også redd for at det skal bli stor matvaremangel  i verden.

Det er mye som vil endre seg på grunn av denne fryktelige krigen som det ikke er særlig sunt å ta innover seg når frokosten skal spises.

Nå kan jeg slå av TV og “glemme” krigen.

Kontoret og regnskapene venter.

Bomtur

Jeg trodde jeg skulle på trening i kveld. Først da jeg kom til skolen og ingen andre var kommet husket jeg at det er vinterferie. Vi kommer ikke inn i gymsalen under ferier.

Jeg dro da innom Rusta og kjøpte godsaker til skuffen jeg bruker til slikt.

Trøstespising i stedet for trening. Som pensjonist er det ingen forskjell på dagene så lenge jeg er hjemme.