Nara føler seg aldri så trygg som når hun ligger på fanget til matfar.
Mitt fang er helt uaktuelt. Hun er redd jeg leter frem remedier for å ordne pelsen hennes.
Jeg er den som går tur med henne og gir henne mat, men det teller ikke når det gjelder kosing.
Idag må jeg bade henne. Selve badingen går greitt, men pelsen må stelles i tillegg.
Ikke noe jeg gleder meg til.
Nedenfor et bilde av Nara når far er ute.
Gulvet er å foretrekke fremfor mitt fang.
0 kommentarer