Sitter og hører/ser en konsert med Elvis på TV.
Denne konserten var den første vi oppdaget at han ikke var helt seg selv. Men sangmessig var han fremdeles helt på topp.
Jeg så alle filmene med han flere ganger. Jeg dagdrømte om Elvis og så for meg hva som ville skje dersom vi møttes.
Når jeg nå hører på konserten fra Hawaii kjenner jeg på de samme følelsene. Alle de nydelige kjærlighetsangene som jeg innbilte meg var nettopp til meg.
Jeg smiler for meg selv når jeg tenker tilbake.
Gode minner. 
0 kommentarer
